Utskrift

Del 6

Buddy born again

Av: Øyvind Ursin Kavåg

Vi rydder og starter opp igjen.

Kort tid etter at Pure Mobility AS gikk konkurs ble boet lagt ut for salg. Samtidig var det ”noen som snakket sammen”. Entusiastiske og positive personer blant de gamle aksjonærene møttes og vurderte om de skulle legge inn et bud på boet. Disse var Petter Skram, Jan Chr. Sundt, Tharald Nustad, Bjørn Henriksen og Trond Tveitan. Konklusjonen ble ”ja” og kapital ble skaffet frem. Alt måtte skje raskt på grunn av korte frister. Budet ble så lagt inn i navnet til et selskap Jan Sundt allerede hadde. Dermed sparte man tid og formalitetene ble enklere. Dette selskapet ble deretter omdøpt til Buddy Electric AS. Jeg ble også trukket inn, i første rekke av Petter, men hadde kort tid etterpå møte med de nevnte aksjonærer, regnskapsfører og revisor.

Dermed var vi i gang igjen. Petter hadde fått nøkler utlevert av bobestyreren og en dag låste Petter og jeg oss inn i lokalene. Petter hadde allerede vært der inne. For meg var dette første gang etter overtagelsen.

Det ga en rar følelse å gå igjennom så vel fabrikk, verksted som kontorer hvor alt var tilnærmet ”frosset”. Petter fikk tak i noen nøkkelpersoner blant tidligere ansatte som var villige til å være med på laget. Deretter måtte vi skaffe oversikt over de biler som stod i produksjonshallen og kartlegge hva vi hadde av deler og hva som måtte skaffes. Underleverandører måtte kontaktes så snart som mulig. Samtidig måtte vi ta for oss følgende helt presserende utfordringer: Komme i gang med service- og reparasjonsarbeid så det kunne komme penger inn i klassen, og forhindre at eksisterende KEWET og Buddy eiere ble rådville og usikre. Deretter måtte vi umiddelbart gå i gang med å rydde de lokaler vi etter en meget streng vurdering ikke trengte og få leid ut så mye som mulig for å spare kostnader.

Kunder banket på døren nærmest umiddelbart og ga uttrykk for at de var lykkelige over at vi var i gang igjen slik at de nå var sikret service og reparasjoner. En kom med tulipaner i et antall tilsvarende de millionene familiselskapet tapte på konkursen i Pure Mobility.

Bruktbiler i forsjellig stand måtte vurderes og klargjøres for salg, så langt det var mulig og økonomisk interessant. Nye biler som ikke var helt fullførte, måtte monteres ferdig og klargjøres for salg.

Jeg gikk løs på en oppgave som Petter virkelig hadde gruet seg til, å rydde i kontorlokalene i annen etasje. Det skulle vise seg å bli en omfattende oppgave. Deretter begynte arbeidet med å finne leietakere. Det ble først sjåførskolen LEARN. Deretter gikk vi løs på kontorene i første etasje og her fikk vi leid ut til det finske selskapet EUROPRESS. De tok også over lokalene til serviceavdelingen etter at vi flyttet den inn i fabrikkhallen. Dermed flyttet også jeg ned fra mine midlertidige kontorer i annen etasje.

Noen biler ble relativt raskt solgt. Et mindre antall M9 leasingbiler ble kjøpt tilbake fra leasingsselskapet og satt i stand – og deretter solgt. Det gikk raskt i svingene, men biler gikk unna og vi kom i gang igjen.

Mens Pure Mobility hadde satt ut servicen til andre, tok vi den ”hjem” igjen. Mens PM hadde bygget ned produksjonen og ikke satset på fornyet godkjennelse av produksjonslokalene, gjorde vi det motsatte og fikk relativt raskt den godkjenningen i orden. Selskapets tidligere sjef Hans Kvisle som hadde vært igjennom dette en gang tidligere, ble hyret inn som konsulent. Flere tidligere ansatte som nå hadde fått nye jobber bidro også i arbeidet med å gjenreise selskapet. Takket være deres innsats var det mulig å komme raskt i gang.

Vi gikk også i gang med litt ”produktutvikling”. Sykkel- og skistativ ble innkjøpt og dermed kunne vi vise frem Buddy i en mer fleksibel utgave.

Enda viktigere var det at vi nå også fikk levert Buddy i noen ”nye” friske farver.

Men større ting var på gang omtrent fra første dag.

Ny prototype: Buddy Flexivan.

Som jeg har nevnt tidligere var det opprinnelig produsert et mindre antall av en KEWET varebil (se del 1 og 2). Disse var delvis tiltenkt det tyske postvesenet, men det ble ikke noe av kundeforholdet til det tyske vesen. Flere av disse varebilene havnet imidlertid i Norge. Blant annet hadde Braathens SAFE en som kjørte omkring på Gardermoen. Ullevål sykehus hadde to som spesielt utførte miljøvennlig transport innenfor sykehusområdet.

Både Petter og jeg hadde flere ganger både tenkt og drøftet hvordan vi eventuelt kunne føre denne idéen videre. Et bittelite steg i den retning var blitt tatt litt tidligere da den ene varebilen på sykehuset ble delvis oppgradert til Buddy (Classic) standard. Jeg hadde også overfor styreformannen i Pure Mobility minnet om muligheten som det allerede var lagt et grunnlag for. Andre prioriteringer hadde imidlertid medført at prosjektet hadde blitt liggende. 

Nå skulle det endres. Allerede fra dag 1. arbeidet Petter med å skaffe oversikt over hva som allerede fantes i datasystemet av tegninger og teknisk dokumentasjon om varebilen. Samtidig passet jeg meget nøye på at alt jeg kom over av papirbasert dokumentasjon, herunder skisser og tegninger ble funnet frem og systematisert. 

Så satte vi oss ned og begynte å konkretisere det hele. Varebil var en ting. Pickup er mer fleksibelt tenkte Petter, den kan man dessuten sette forsjellige overbygninger på. Slik  kan man få flere varianter.

På fabrikken på Økern hadde vi fortsatt en ramme og et glassfiberkarosseri til en slik varebil, men det eksemplaret var aldri blitt fullført.

På grunnlag av den ovenfor nevnte ”varebildokumentasjonen” og de mer håndfaste elementer fra den ikke fullførte varebilen, ble så nye planer og skisser utarbeidet, herunder nøye oppmåling av dimensjoner, samt styrkeberegning.  Den gamle varebilen og den nye Buddy M9 skulle samles til ett kjøretøy. Mye entusiasme, energi og dugnadsånd  var  nå etablert. Det ble arbeidet både kvelder og netter samt helger med det nye konseptet.  Vi ville så gjerne få dette til, men på dette tidspunktet hadde vi verken ingeniører eller designere på vår lønningsliste.

Å utvikle en ny bilmodell er alltid tidkrevende og kostbart. Vi hadde begrenset med tid og ressurser så grunnlagsarbeidet måtte vi i første omgang gjøre selv. Det måtte foregå samtidig med mye annet og i første omgang på en slik måte at minst mulig lekket ut.

Da skissene var rimelig klare og målene stort sett fastlagt, kunne vi gå videre. En rød M9 Buddy ble demontert. Deretter ble KEWET varebilen delt og det ble sveiset inn en forlengelse. Nå kunne man kle på fronten med M9 delene, montere deler av en M9 akterende og så for hånd omstendelig bygge opp resten med Telen plastdeler. Ledningsnett og bremserør ble tilpasset det nye lengre kjøretøyet. Deretter kunne vi en dag for første gang prøvekjøre den nye skapningen inne på fabrikken og så på plassen utenfor. Karosseriet ble bearbeidet videre med ekstern hjelp. Det ble blant annet sparklet og helt til slutt ble det hele foliert med svart matt plastduk. Når så dette var ferdig kunne vi henge på prøveskilter og ta de første forsiktige skritt, for ikke å si hjulomdreininger i den umiddelbare nærhet.

Det tok ikke langt tid før vi hadde lyst på en lengre prøvetur. Petter og jeg dro ut til Fornebu. Vi kunne ikke unngå å legge merke til at det var mange som kikket og forbauset så på den nye doningen med et vennlig smil. Da vi kom frem til Fornebu og stanset for å ta noen bilder, kom det opp en bil bak oss. Han kjente godt Buddy, men denne utgaven hadde han ikke sett før han kom til Smestadkrysset. Deretter la han seg på hjul med oss for å få inspisert det hele mer inngående.

I tiden som fulgte fikk Buddy Flexivan som vi valgte å kalle den, ytterligere oppgraderinger.

Alle som har sett den er blitt begeistret og en ville gjerne gi en betydelig sum for prototypen hvis vi lovet å ikke lave flere enn dette ene eksemplaret.

En dag fikk vi invitasjon til en KEWET / Buddy samling i Hadsund i Danmark, hvor KEWET ble født. Like før hadde NRK med Forbrukerinspektørene kontaktet oss får å prøve ut hvordan det ville være å reise på ferie med en Buddy. En liten campingvogn ble anskaffet og dermed dro TV- teamet avgårde til Hadsund. Du kan se klippet her.

Faktisk gikk det meget bra. Det eneste kjøretøyet som brøt sammen var en bensinbil som skulle følge med ”for sikkerhets skyld.” 

Vi tok også sjansen på å ta med prototypen ”Flexivan”. Dermed fikk den legge ut på sin første noe lengre testtur. Den greide turen fint og fikk mye god omtale og beundring.

Etter dette tok Petter kontakt med den kjente norske designeren Bård Eker og hans firma Eker Design AS. De videredesignet prototypen og utarbeidet en rekke forskjellige varianter, fra pickup til varebil og ”snowmobil”. Disse er avbildet i Buddy kalenderen for 2013.

Virksomheten videre.

Pga. kostnadsnivået i Norge må også vi innse at det ikke vil være mulig å bygge Buddy over tid i noe større antall i Norge og selge de til flere enn et begrenset og dedikert antall norske kunder. Skal volumet økes må også salg i andre land inn i bildet og dermed er vi tilbake til større produksjon i andre land. Til det trenger man også samarbeidspartnere som kan være med og løfte Buddy videre.  Det har derfor over tid vært arbeidet systematisk med å finne frem til slike.

Vi gikk igjennom våre underleverandører og undersøkte hvem som kunne levere til en akseptabel pris og eventuelt hvem som måtte byttes ut. Dette har både med kostnader, kvalitet og geografi å gjøre.

Videre er det også viktig å se på flere potensielle inntektsmuligheter. Samtidig som vi produserer noen nye Buddy’er har vi også kjøpt inn et antall for oppgradering og salg.

Produktutvikling er også viktig. Selv om vi ikke planlegger større endringer av den vanlige 3-seteren, må vi hele tiden følge med på hva som skjer innenfor så vel batteriteknologi, elektronikk  og drivlinjer. Vi vil hele tiden være åpne for forskjellige former for ”facelift”. 

Andre nyheter

Ylvis på tur med Buddy

Hva skjedde da Ylvis-gutta fikk låne en Buddy? Jo, de monte

Buddy’s første møte med Matt Damon

Slik gikk det da Buddy dro til Toronto for filminn

Buddy takes you to the future

Today's cars are yesterday's solutions for tomorrow's urban

Buddy blir filmstjerne!

  Nylig dro 10 spente Buddy's og 6 Buddy B

Hvor langt kan man reise med elbil?

FBI på NRK valgte å bruke en Buddy for å få svar på sp

Improves the environment

Studentfilm som ikke akkurat inneholder det du forventer.